"I fykende fei, jeg baner meg en vei..."
...heiter det i songen. Og i dag var det akkurat det me gjorde.
Publisert: 04.02.2026 14:56 Sist endra: 04.02.2026 15:25 Forfattar: Torger Åge Sinnes
Med utgangspunkt i skulen, la me vegen mot Fåråsen. Me tok fatt på tre-kilometeren, svingde inn på fem-aren, før me til slutt fann oss midt mellom furene og furuene på veg i 7,5-kilometeren. Humøret veksla undervegs på same måte som terrenget. Av og til på topp, av og til på botn, men pågangsmotet var like stabilt som ruskeveret.
Undervegs dukka det opp ei ørn, som forsvann. Før ho plutseleg var på vengene att berre få meter frå oss. I skisporet framom oss gjekk me på restane av eit dyr. Kva det var, er usikkert. For kvitt til å vera hare. Pels som eit reinsdyr. Men reinsdyr i Fåråsen? Kan henda ein katt? Men då passa ikkje pelsen att. Det får vera eit mysterium.
Det som i alle fall er sikkert, er at 5.-7. klasse i dag gjennomførte "oppdrag Fåråsen" til over norm på samtlege. For med 5-10 cm snø over mesteparten av løypa, var det elevane sjølve som laga furene å gå i i dag. Og det står det respekt av! Me trefte eit par turistar på vegen, og dei var mektig imponerte over innsatsen som vart lagd ned.